WiMax står for Worldwide Interoperability for Microwave Access og er et bransjeinitiativ som ønsker å sørge for at radioutstyr for både nomadisk og mobil bruk skal være mulig og kostnadseffektivt. I praksis kan en si at WiMAX i første versjon fungerer som WiFi, men med større kapasitet, større rekkevidde og med flere brukere og tjenester. WiMAX har potensiale for å gi dekning i områder uten bredbånd, men er også en ny standard for mobilt bredbånd.
Et WiMAX system består av to deler:
En WiMAX basestasjon kobles mot telenettet gjennom en Ethernet-forbindelse med stor båndbredde (typisk > 100 Mb/s). Dette kan være en kabel (fiber) eller en punkt-til-punkt radio-forbindelse. For dekning i grisgrendte strøk kan WiMAX både brukes for direkte aksess til brukere, eller til å mate telefonsentraler som igjen gir bredbånd over kobber (ADSL) til den enkelte bruker.
WiFi opererer i 2.4 GHz båndet hvor rekkevidden er vesentlig mindre og hvor interferens mellom brukere og basestasjoner kan være et problem. WiMAX i 2.3 og 3.5 GHz båndene gir derimot stor rekkevidde og stabilitet siden dette er et lisensierte frekvensbånd. I tillegg gir WiMAX kontroll over tjenestekvaliteten slik at sanntidstjenester som for eksempel telefoni kan tilbys med god kvalitet.
Det finnes WiMAX-terminaler både for utendørs og innendørs bruk. Utendørs terminaler gir større rekkevidde og kapasitet, men krever fast installasjon og er stasjonære. Terminaler for innendørs bruk er i første fase også beregnet for stasjonært bruk, men kan enklere flyttes og krever ingen installasjon. Disse terminalene kan brukes i kort avstand fra basestasjonen, og gir betydelig lavere kostnad for etablering av samband. WiMAX terminaler i PCMCIA-kort finnes, og etter hvert kommer også WiMAX innebygd i laptop’er og andre håndholdte terminaler.
WiMAX bruker samme prinsipp som WiFi – det sendes data fra en terminal (PC) til en basestasjon (nettverk) via radio signaler. Basestasjonen i et WiMAX system tildeler kapasitet til den enkelte terminal og styrer derfor trafikkstrømmen mer effektivt enn i et WiFi-system. Dette hindrer kollisjoner og tap av data ved at prioritert trafikk gis forkjørsrett og trafikk med lavere prioritet bruker ledig kapasitet.
WiMAX har mer effektiv utnyttelse av frekvensbåndet, og gir typisk 10 Mb/s nedlastingshastighet per sektor i en 3.5 MHz radiokanal. Det er mulig å øke kapasiteten ved å bruke flere radiokanaler i parallell, eller benytte andre frekvensbånd med større kanalbredde. Systemet kan oppnå 50 km rekkevidde, men praktiske installasjoner vil typisk a rekkevidde opp til 20 km for utendørs terminaler. For innendørs terminaler er rekkevidden vesentlig mindre, typisk opp til 2 – 3 km avhengig av bygningstype og omgivelser. I praksis begrenses vanligvis rekkevidden av terreng og bygninger, men OFDM-teknologien som benyttes kan gi dekning også uten at det er helt fri sikt mellom sender og mottaker (NLOS).
Stasjonær WiMAX er basert på IEEE802.16-2004 standarden. Denne definerer stasjonært trådløst bredbånd (Fixed Wireless Broadband Access), og utstyr er sertifisert tidlig i 2006. WiMAX basert på IEEE802.16-2005 standarden håndterer også mobilitet. Sertifisering av utstyr skjer medio 2007.
WiMAX har ikke bare potensiale for å gi bredbånd til områder uten ADSL-dekning. WiMAX er også standardisert for mobilt bruk. Dette gir helt nye markedsmuligheter for WiMAX – både som neste generasjons WiFi (nomadisk bredbånd) og som en utfordrer til 3G mobil (UMTS). WiMAX er spesielt interessant for mobile anvendelser hvor brukeren sitter stille i et transportmiddel som tog, båter (ferjer), etc.
Neste generasjon WiMAX gir ”hand-over” mellom basestasjoner og roaming mellom operatører. WiMAX har potensiale for høyere kapasitet og bedre spektraleffektivitet enn andre mobile bredbåndsteknologier.
Wimax.no er en informasjonstjeneste om WiMAX, levert av NextGenTel.